Sorgprosessen
Alle typer sorg kan potensielt frembringe smertefulle og intense følelser som sterk tristhet, fortvilelse, sinne og fornektelse. Men sorgforskning har vist at mennesker som har mistet noen i selvmord kan oppleve en spesielt kompleks sorg og ha større vansker med å bearbeide den.
Dette innebærer ofte intens og akutt sorg, sjokk, sinne, frustrasjon, forvirring og isolasjon. Mange etterlatte forteller også om fysiske symptomer som trøtthet, lav matlyst og søvnløshet.
Noen føler også på skam eller skyld, og kan bebreide seg selv for ikke å ha sett tegnene eller for ikke å ha gjort nok for personen som har tatt sitt eget liv. Andre kan kjenne på sinne for at en de var glade i plutselig har forlatt dem.
Ingen har skyld i et selvmord
Selv om dette er veldig vanlige reaksjoner, er det viktig at vi husker på at personer som tar sitt eget liv ofte prøver å stoppe smertefulle følelser som kan føles like intense og reelle som fysisk smerte. Årsakene til selvmord er komplekse, og er som regel utenfor omgivelsenes forståelse og kontroll.
Uansett sorg er den dypt personlig og individuell, og det finnes ingen satt tidsramme eller standardmetode for å håndtere den. De som sørger kan ofte føle at omgivelsene forventer at de på et tidspunkt skal ha kommet seg videre, men det er viktig at alle rundt forstår at sorg tar tid og ikke er en lineær prosess.
Hvordan finne støtte i etterkant?
Mange som har mistet noen ved selvmord, opplever at de trenger mer og bedre tilpasset støtte enn det som generelt tilbys ved sorg. Mange som har mistet noen ved selvmord sier at selv om det var verdifullt med hjelp tidlig i prosessen, trengte de også støtte senere.
Å sørge etter et selvmord kan rett og slett være en utrolig vanskelig opplevelse, og ikke noe man skal måtte gjennomgå alene. Å snakke om døden og sorgen man føler på med familie og venner kan derfor gi både praktisk og emosjonell støtte.
Mange kan finne det ekstra verdifullt å benytte seg av støttegrupper som er spesielt utviklet for dem som har mistet noen ved selvmord. Det finnes et stort tilbud av sorggrupper i hele Norge.
Lokale institusjoner som en lokal menighet eller lignende kan også ha omfattende erfaring med sorgarbeid, i tillegg til å tilby gratis sorggrupper.
Alle som trenger noen å snakke med kan kontakte Hjelpetelefonen fra Mental Helse hele døgnet, alle dager i året. De har et lokallag i Bergen på treffstedet Loftet, i Nygaten 3.
Av og til kan det imidlertid være nødvendig med ekstra hjelp fra en profesjonell, som en fastlege eller en psykolog. En fastlege kan ved komplisert sorg for eksempel gi henvisning til sorgbehandling.
LEVE – landsforeningen for etterlatte ved selvmord tilbyr også likepersonsamtaler til dem som trenger å snakke med noen som har gått gjennom det samme.
Viktige markeringer for forebygging
Selvmord og psykisk helse henger tett sammen og er et stort samfunnsproblem. Hver høst markeres derfor Verdensdagen for forebygging av selvmord (10. september) og Verdensdagen for psykisk helse (10. oktober).
Disse dagene er viktige for å fremme bevissthet om psykisk helse og at vi alle jobber sammen for et samfunn som er åpent og trygt, hvor vi tør å be om hjelp når vi trenger det.
Se hvordan du kan markere Verdensdagen for selvmordsforebygging, og hvordan du kan markere Verdensdagen for psykisk helse.