Sorg er ikke en sykdom som kan behandles med enkle medisiner. Sorg handler om livets reaksjon på å ta avskjed med noen som er blitt en del av vårt liv og vår historie. I ukene etter et dødsfall opplever vi sorgen forskjellig. Noen trenger å være alene, mens andre ønsker fellesskap og støtte fra medmennesker. Familie, venner eller naboer kan være gode støttespillere i denne tiden.
Et dødsfall oppleves for de fleste som vondt og vanskelig, der alle opplever sorg forskjellig. Det er heller ingen «riktig» eller «feil» måte å sørge på. Det kan være mange tanker som strømmer gjennom oss – sorg, smerte og savn, men også takknemlighet og gode minner. Mange kan kjenne på smerte over det vi ikke fikk sagt eller gjort, det vi ikke rakk, eller det som ikke burde vært sagt. Alt dette bekrefter at det er en dyptgående endring i vår livssituasjon som inntreffer når en av våre nærmeste dør. Sorgreaksjonene man opplever kan også avhenge av den relasjonen vi hadde til den avdøde, og også om det var et brått eller voldsomt dødsfall, eller om det var et resultat av langvarig sykdom.
Reaksjoner som engstelse, sinne, skyldfølelse, nedtrykthet, lettelse eller likegyldighet er normale.
Noen normale sorgreaksjoner er gjerne at man kjenner på et sterkt savn og lengsel etter personen, at man får problemer med å sove, konsentrere seg eller at hukommelsen blir svekket. Mange kan også føle på skyldfølelse og selvbebreidelse rundt dødsfallet. Angst og sårbarhet eller irritasjon og sinne er også vanlige reaksjoner og følelser mange blir sittende igjen med. Mange trekker seg også tilbake sosialt og ønsker bare å være alene og ikke omgås andre.
Vi reagerer alle forskjellig, også på å miste samme person, og ikke alle får en sorgreaksjon som nevnt ovenfor, men det er viktig å vite at dette er normale reaksjoner.
