Fra tradisjonelle til personlige begravelser
– Hvis vi går 5 år tilbake i tid, så var det omtrent ingen livssynsåpne seremonier. Men i dag merker jeg at flere vet om det. Kanskje spesielt de siste 12 månedene. Forteller Espen Stølen, gravferdstaler i Dahls begravelsesbyrå.
Som gravferdstaler leder han livssynsåpne seremonier og har samme rolle som en prest i kirkelige seremonier. Vi har tatt en prat med ham om ulike gravferdseremonier og hvilke muligheter vi har.
– Et stort flertall av våre seremonier er bundet opp til den kirkelige tradisjon, sier Espen.
– Det er mye som er bundet opp i tradisjoner og regler. Mange har en oppfatning av hvordan en seremoni skal være. Men det er vår oppgave å informere kunden om alternative seremoniformer.
Historien om begravelsesritualer er like gammel som menneskeheten selv, med varierte tradisjoner som speiler et mangfold av kulturer og trosretninger. I Norge er kristne og religiøse seremonier ofte normen, men det behøver ikke være det du velger.
– I møtet med de etterlatte spør vi om de har tenkt på hvilken seremoniform de ønsker. Mange vet ikke alltid hva det vil si eller at de har det valget. «Da forteller jeg om de ulike, blant annet kirkelig, human-etisk, og livssynsåpen seremoni.
Når noen dør, er det vanlig å holde en begravelsesseremoni i forbindelse med gravleggingen eller kremeringen av den avdøde. Det finnes ulike måter å gjøre dette på, blant annet som livssynsåpen eller humanistisk, men som oftest er de fleste seremonier religiøse og i regi av Den norske kirke.
I en livssynsåpen seremoni derimot står du fritt til å velge mye selv. I en human-etisk seremoni står du også fritt til å velge mye selv, men med retningslinjer basert på humanistisk livssyn.
– For oss er det og viktig å gi alternativer. Mye er bygget opp i tradisjoner, men det må ikke alltid være sånn.
– Jeg synes det er fint at det er alternativer selv om de ikke alltid velger det. Det tror jeg de vi snakker med også tenker.
Ulike tilnærminger
Kristne begravelser har tradisjonelt vært preget av liturgiske elementer og bibelske tekster. Men med et stadig mer sekulært samfunn, har behovet for ikke-religiøse alternativer blitt mer tydelig.
Espen tror og at det kan bli mer populært med andre seremonityper enn religiøse. Vi ser at livssynsåpne seremonier er langt vanligere i Oslo enn mange andre steder i landet.
– Jeg tenker den yngre generasjonen gjerne vil vite mer om dette etter hvert”. Samtidig er det mange mennesker som kommer i disse seremoniene så det vil spre seg nokså naturlig. Forteller Espen.
Ved en livssynsåpen seremoni er det ofte en del mer tid som går til planlegging samtidig som det er forskjeller i innhold, utsmykning og musikkinnslag. Man står langt friere til å gjøre det en selv ønsker.
– I livssynsåpne seremonier kan vi ikke bruke kirker, men vi bruker kapell og flere former for seremonirom. Noe som kan skille seg ut i minnetalen er at det legges mer vekt på hvem avdøde var, positive egenskaper men også hans/hennes opplevelser i livet. Hva denne personen betydde for sin nærmeste familie og venner er også viktig å få frem.
Den store forskjellen i en livssynsåpen seremoni er fraværet av kristen tekst.
– I livssynsåpne seremonier er det familien selv som bestemmer hva som skal sies, fortsetter Espen.
– Det handler også om hvordan man ønsker å ha det. Vi har hatt en som sto utenfor etterpå og slapp duer ut fra bur og en som kom og spilte sekkepipe. Om avdøde var glad i rockemusikk og elsket ACDC, så kan det og være en mulighet for å spille av dette. Så man kan dra inn elementer fra både det ene og det andre.
Valget mellom en religiøs og en ikke-religiøs begravelse reflekterer ofte en mer individualisert tilnærming til begravelser og et samfunn i endring. Enten det er gjennom en tradisjonell religiøs seremoni, en livssynsåpen tilnærming, eller en blanding av begge, er målet det samme: å ære minnet om en kjær person på en måte som føles ekte og betydningsfull.
– Det som uansett er viktig i hvilken som helst gravferdsseremoni er at den avdøde kommer tydelig frem på en god måte, avslutter Espen.