Når noen dør, møter man ofte mange ord og uttrykk man kanskje ikke har vært borti tidligere eller vet hva betyr. Hva er egentlig forskjellen på begravelse og bisettelse? Hva betyr skifte, fredningstid eller urnenedsettelse?
Her har vi samlet og forklart vanlige ord og uttrykk du kan møte i forbindelse med dødsfall, begravelse og tiden etterpå.
Arveoppgjør er prosessen der verdier, eiendeler og eventuell gjeld etter en avdød blir gjort opp og fordelt mellom arvingene. Arveoppgjøret kan gjennomføres som privat skifte, der arvingene selv overtar ansvaret for dødsboet, eller som offentlig skifte, der tingretten behandler boet.
Askespredning betyr at asken etter en kremasjon spres i naturen i stedet for å gravlegges i en urne. Askespredning krever tillatelse fra Statsforvalteren og kan blant annet skje over åpent hav eller i områder med et tydelig øde preg. Ved askespredning etableres det normalt ikke et gravsted for den avdøde.
En begravelse er en gravferdsseremoni der kisten med den avdøde gravlegges i jorden etter seremonien. Begrepet brukes også ofte mer generelt om hele avskjeden og gravferden. Når kisten i stedet skal kremeres etter seremonien, kalles seremonien tradisjonelt en bisettelse.
Et begravelsesbyrå hjelper etterlatte med de praktiske og administrative oppgavene som følger et dødsfall. Byrået kan blant annet bistå med henting av den avdøde, planlegging av gravferden, kontakt med seremoni- og gravsted, kiste eller urne, blomster, dødsannonse og andre praktiske forhold.
En bisettelse er en gravferdsseremoni der kisten etter seremonien blir fraktet til et krematorium for kremasjon. Asken til avdøde blir så lagt i en urne som senere kan gravlegges, settes ned i en minnelund eller spres innenfor godkjente rammer. Ordet bisettelse brukes ofte som et synonym til begravelse, men refererer til seremonier med påfølgende kremasjon.
En bårebukett er en blomsterbukett som legges ved kisten under gravferdsseremonien. Bårebuketter gis gjerne av familie, venner, kolleger eller andre som ønsker å vise sin medfølelse og ta et siste farvel.
En dødsannonse er en kunngjøring om at en person har gått bort. Annonsen inneholder vanligvis navn på den avdøde, fødsels- og dødsdato, navn på nærmeste etterlatte og informasjon om gravferden. Den kan publiseres digitalt og/eller i en avis.
En dødsattest er en dokumentasjon om at noen er død. Dødsattester kan utstedes av Tingretten, mens en legeerklæring om dødsfall, som er den mest brukte forståelsen av en dødsattest, er en attest fra lege som bekrefter et dødsfall og inneholder opplysninger knyttet til dødsfallet. Dokumentasjonen inngår i den formelle registreringen av dødsfallet og brukes videre i behandlingen av juridiske og administrative forhold.
Dødsbo er betegnelsen på verdiene, eiendelene, rettighetene og gjelden som en person etterlater seg ved sin død. Dødsboet må gjøres opp og fordeles mellom arvingene gjennom et skifte.
Etterlatte er personer som har mistet noen som sto dem nær. Det kan for eksempel være ektefelle eller samboer, barn, foreldre, søsken, annen familie eller andre personer som hadde en nær relasjon til den avdøde.
Fredningstid er perioden etter en gravlegging hvor en grav ikke kan benyttes til en ny gravlegging. Fredningstiden for kistegraver er som hovedregel minst 20 år, men lokale bestemmelser og forhold ved gravplassen kan påvirke hvor lang perioden er.
Gravferd er en samlebetegnelse for handlingene og prosessen som følger når en avdød skal begraves eller kremeres. Begrepet omfatter blant annet forberedelser, seremoni og gravlegging eller kremasjon.
En gravferdskonsulent arbeider i et begravelsesbyrå og bistår familien etter et dødsfall. Konsulenten hjelper med å planlegge gravferden, koordinere de ulike delene av seremonien og håndtere nødvendige praktiske og administrative oppgaver.
Et gravminne er et minnesmerke som markerer et gravsted, vanligvis i form av en gravstein. Gravminnet kan inneholde den avdødes navn, fødsels- og dødsdato og eventuelt symboler, ornamenter eller en personlig tekst.
En gravplass er et område som er tilrettelagt for gravlegging. Her finnes blant annet kistegraver, urnegraver og ofte ulike former for minnelunder. Begrepene gravplass og kirkegård brukes ofte om hverandre, men en gravplass trenger ikke å ligge ved en kirke.
Et gravsted er stedet på en gravplass der en avdød er gravlagt. Det kan være en kistegrav eller urnegrav, der også et enkelt gravsted i enkelte tilfeller kan inneholde flere graver.
Et kapell er et lokale eller en bygning som kan brukes til gravferdsseremonier. Noen kapeller ligger ved en gravplass eller et krematorium og kan brukes til både religiøse og livssynsåpne seremonier.
En kiste er beholderen den avdøde legges i før gravlegging eller kremasjon. Kister finnes i forskjellige materialer, farger og utforminger og må oppfylle gjeldende krav til blant annet materialer og dimensjoner.
En kistedekorasjon er blomsterdekorasjonen som ligger oppå kisten under seremonien. Den bestilles ofte av den nærmeste familien og kan utformes med blomster, farger og uttrykk som gjenspeiler den avdøde.
En krans er en rund blomsterdekorasjon som ofte brukes som en siste hilsen ved en gravferd. Kransen kan ha et bånd med en personlig hilsen og navnene på dem som gir den.
Kremasjon innebærer at den avdødes kropp og kiste brennes i et krematorium etter dødsfallet. Asken samles deretter i en urne og kan blant annet gravlegges i en urnegrav eller minnelund, eller spres dersom det er gitt tillatelse til askespredning.
En livssynsåpen seremoni er ikke bundet til et bestemt tros- eller livssyn. Innholdet kan utformes i samarbeid med familien og kan bestå av blant annet musikk, dikt, minneord og andre personlige innslag.
En minnelund er et tilrettelagt område på en gravplass hvor flere avdøde er gravlagt. Det finnes både navngitte og anonyme minnelunder. I en navnet minnelund kan den avdødes navn markeres på et felles minnesmerke, mens den enkelte gravens plassering ikke nødvendigvis er markert.
Minneord er en personlig tekst eller tale om den avdøde. Den kan holdes under gravferdsseremonien eller publiseres skriftlig og forteller gjerne om den avdødes liv, personlighet, relasjoner og betydning for andre.
En minneside er en digital side opprettet til minne om en person som har gått bort. Her kan familie, venner og andre blant annet finne informasjon om gravferden, dele minneord og bilder, tenne digitale lys eller gi en minnegave, avhengig av hvilke funksjoner som er tilgjengelige.
En minnestund er en samling som gjerne finner sted etter gravferdsseremonien. Familie, venner og andre inviterte kan samles for å spise sammen, dele minner og være sammen etter avskjeden.
En nekrolog er en skriftlig omtale av en person som har gått bort. Den publiseres gjerne i en avis eller på nett og forteller om den avdødes liv, virke, personlighet og betydning for andre.
En obduksjon er en medisinsk undersøkelse av en avdød person. Formålet kan være å fastslå eller undersøke dødsårsaken nærmere. Obduksjon kan gjennomføres av medisinske eller rettsmedisinske årsaker.
Et programhefte er et hefte som deles ut til deltakerne i gravferdsseremonien. Det inneholder gjerne rekkefølgen på seremonien, sang- eller salmetekster, navn på medvirkende og ofte et bilde av den avdøde.
Pårørende er personer som står en annen person nær, for eksempel ektefelle, samboer, barn, foreldre, søsken eller andre med en nær relasjon. Begrepet brukes blant annet i helsevesenet om personer som står nær en pasient. Etter et dødsfall brukes ofte betegnelsen etterlatte.
Seremonilederen har ansvar for å lede gravferdsseremonien. Hvem som har denne rollen, avhenger av hvilken type seremoni familien velger. I en kirkelig gravferd er det normalt en prest, mens andre seremoniformer kan ha en annen seremoni- eller gravferdsleder.
Et seremonirom er et lokale der en gravferdsseremoni kan gjennomføres. Det kan for eksempel være en kirke, et kapell eller et annet egnet lokale. Valg av seremonirom avhenger blant annet av ønsket seremoni, antall deltakere og familiens ønsker.
Skifte er den juridiske prosessen der dødsboet etter en avdød blir gjort opp. Ved privat skifte overtar arvingene ansvaret for boet, mens et offentlig skifte gjennomføres av tingretten.
Syning betyr at familie eller andre nærstående får se den avdøde før gravferden. Dette skjer vanligvis etter at den avdøde er stelt og lagt i kisten. For noen kan syningen være en viktig del av avskjeden og bidra til å gjøre dødsfallet mer virkelig.
Et testament er et juridisk dokument der en person bestemmer hvordan hele, eller deler av arven skal fordeles etter egen død. Et testament må oppfylle bestemte formkrav for å være gyldig.
En urne er en beholder som asken etter en kremasjon oppbevares i frem til gravlegging eller annen godkjent håndtering. Urner finnes i forskjellige materialer og utforminger og må oppfylle bestemte krav.
En urnegrav er et gravsted beregnet på gravlegging av urner. Fordi en urne krever mindre plass enn en kiste, kan det ofte være plass til flere urner i samme gravsted.
Urnenedsettelse er når urnen med asken etter den avdøde settes ned i graven. Dette skjer etter kremasjonen og vanligvis en tid etter selve bisettelsen. Familien kan være til stede, og urnenedsettelsen kan gjennomføres som en enkel og personlig markering.
