Tabubelagt
Til tross for at vi alle på et eller annet tidspunkt har opplevd å miste noen vi er glade i, kan det å snakke om døden sies fortsatt å være et tabu i vårt samfunn. I vår kultur setter vi verdier som ungdommelighet, vitalitet og livsglede høyt, mens døden og aldring kanskje er noe vi helst vil skjule. Dette til tross for at åpenhet om døden kan gjøre både sorgprosessen og hverdagslige tanker om døden litt lettere å bære.
Kanskje er det også så vanskelig fordi vi er redde for å si noe galt, ikke vet hvordan vi skal begynne samtalen, eller fordi vi frykter følelsene som kan oppstå. Det er fort gjort å tenke at å snakke om døden kan vekke ubehag, enten hos en selv eller andre. Derfor har vi kanskje en tendens til å unngå å åpne opp om døden, enten det er i livet generelt, med noen som er døende eller med en som nylig har mistet en nær og kjær.
Hvorfor er det viktig å snakke om døden?
Døden er en naturlig del av livet, men allikevel noe som er vanskelig å akseptere og forberede seg på. Men når vi unnlater å snakke om døden, kan dette føre til at vi unngår å ta tak i de nødvendige forberedelsene og de følelsesmessige utfordringene døden innebærer.
Reduserer frykten
Å snakke om døden kan faktisk hjelpe med å redusere frykten for den. Det uunngåelige og permanente ved døden kan ofte gi oss en følelse av usikkerhet, men ved å ha åpne samtaler om døden kan det bidra til å redusere eventuell dødsangst og gi oss en bedre forståelse av hva som skjer og hvordan det vil føles og se ut når vi eller noen vi kjenner nærmer seg slutten av livet.
«Døden er noe vi ikke bør frykte fordi, mens vi er, er ikke døden, og når døden er, er ikke vi.» – Antonio Machado
Snakke med barn om døden
Det er også viktig å involvere barn i disse samtalene. Å lære å leve med døden er en utfordring på tvers av generasjoner og noe som kan være viktig for oss alle. Det kan være meningsfylt å skape et rom der vi alle kan dele alle bekymringer, redsler og tanker vi har. Dette kan føles spesielt viktig ved høytider og andre anledninger der savn etter noen vi har mistet ofte er på sitt sterkeste.
Og de eldre
Åpne og ærlige samtaler kan også hjelpe en person som nærmer seg slutten av livet med å føle seg mer forberedt og rolig i møte med det som kommer. Det kan gi dem muligheten til å uttrykke sine ønsker for hvordan de vil tilbringe sine siste dager og hva som er viktig for dem.
I tillegg kan det hjelpe oss med å planlegge og forberede oss på vår egen død eller døden til noen vi er glad i, både emosjonelt og praktisk. Gjennom å snakke om døden kan man redegjøre for hvilke ønsker og behov man har når det kommer til for eksempel testament og seremoni.
Slik kan vi hjelpe oss selv og hverandre litt med å håndtere et dødsfall, og samtidig sikre at alles ønsker respekteres.
Når og hvordan bør vi snakke om døden?
Ofte kan det være utfordrende å erkjenne at noen nær oss nærmer seg slutten av livet. Vi kan bli overveldet av følelser som frykt, sorg eller usikkerhet og forsøke å unngå å tenke på det som skal skje. Dette kan også føre til at vi unngår å snakke om det med personen selv.
Men selv om det kan være vanskelig for oss å ta opp slike samtaler, kan det være viktig å gjøre det tidlig. Ved å starte samtaler om livets slutt og døden så tidlig som mulig, kan vi gi alle involverte tid til å tenke og reflektere over sine ønsker og behov. Det kan også gi oss muligheten til å løse eventuelle uenigheter og bekymringer før det er for sent.
Det kan være utfordrende å finne riktig tid og sted for en samtale om døden. Når vi gjør det, er det uansett viktig at vi er åpne og ærlige om vårt eget syn på døden og hva vi føler rundt det. En fin og lite påtrengende måte å starte samtalen på kan derfor være først å åpne opp om eget perspektiv, før vi eventuelt stiller spørsmål til andre.
Da skaper vi en trygg og støttende atmosfære som gir rom for å dele. Disse spørsmålene kan for eksempel være hva de tror at skjer etter døden eller hvilke spor de ønsker å ha etterlatt seg. Så er det viktig at vi er respektfulle og oppmerksomme på andres følelser. Dersom samtalen blir følelsesladet eller vanskelig, bør vi lytte og vise empati og støtte.
Samtaler om døden kan være krevende, men de er også viktige og meningsfulle, og noe som kan lære oss å sette enda større pris på livet.
Det er en grunnleggende usikkerhet i livene til oss alle. Realiteten er at uten unntak kommer vi alle til å dø. Imidlertid er det mulig å finne trygghet i denne usikkerheten, og å leve mer fullstendig eller komfortabelt med vissheten om at døden kan være nær.