Kristen seremoni uten medlemskap i kirken
Dersom den avdøde ikke er medlem av Den norske kirke, men de etterlatte eller den avdøde selv ønsker en kristen seremoni, er dette fullt mulig. I disse tilfellene leier de etterlatte kirke, prest og organist, noe vi er behjelpelige med å ordne. Når man ikke er medlem av kirken, vil det påløpe kostnader på disse tjenestene. Er man medlem av kirken er disse tjenestene normalt kostnadsfrie, bortsett fra i noen få kapell som man må betale leie for.
Det er heller ikke noe krav om at man må være døpt for å få en kristen seremoni. En begravelse etter Den norske kirkes ordning følger en gitt liturgi bestemt av kirken.
Begravelse uten prest
Om man ikke er medlem av statskirken og den avdøde eller de etterlatte heller ikke har noen spesifikke ønsker om en kristen seremoni, kan man velge begravelse uten prest. Her kan man velge en livssynsåpen seremoni uten innslag fra noen trosretning. Vi har egne seremoniledere som er behjelpelige med dette.
Ved en livssynsåpen begravelse, kan seremonien gjennomføres i et nøytralt kapell eller i et forsamlingslokale. Det er mulig å ha seremonien på andre egnede steder, som hjemme, i hagen eller på stranden. Det er få begrensninger for hvor man kan holde en begravelsesseremoni, men noen steder kan det være at det må søkes om tillatelse. Det kan være i tilfeller der det er ønske om en privat seremoni der de etterlatte bestemmer hvor og hvordan seremonien skal foregå uten hjelp fra en utenforstående seremonimester eller gravferdstaler.
Det er også mulig å holde en begravelse i regi av andre trossamfunn med utgangpunkt i det enkelte trossamfunns grunnverdier og ritualer for seremoni. Vi har erfaring med ulike trossamfunn.
Hvor begraves man om man ikke er medlem av kirken?
I Norge må alle som dør gravlegges uansett om det avholdes en seremoni eller ikke. Man må ikke ha en seremoni, men erfaringsmessig ser vi at det å komme sammen i trøst for å ta avskjed med noen man er glad i er av stor betydning for sorgarbeidet. Begravelsen er vårt viktigste ritual uavhengig av livssyn og trosretning. Den reflekterer menneskets unike verdi. Når noen dør og skal begraves, er det vår oppgave å ivareta de etterlatte og gi dem mulighet til å ta farvel, slik at fortsettelsen kan bli lettere.
Ved et dødsfall får man et gravsted på en kirkegård eller gravlund selv om man ikke er medlem av kirken. De etterlatte kan velge å opprette et nytt gravsted, bruke et eksisterende gravsted eller benytte seg av en navnet eller anonym minnelund. En minnelund er en felles gravplass på en kirkegård hvor det blir satt opp navneskilt for alle som er gravlagt, der kirken har ansvaret for å stelle plassen. Ved gravplass på en minnelund må den avdøde i de aller fleste tilfeller kremeres.
Askespredning – et alternativ til gravlegging
Dersom man ikke ønsker et gravsted, er det anledning til å søke om askespredning. Dette gjøres hos Statsforvaltningen i det fylket som asken skal spres ved å sende inn et søknadsskjema. Ved spredning av asken er det ikke anledning til å opprette et gravminne, det vil si en gravstein eller annet med navnet til avdøde på. Mange har likevel et minnested, en stein, et tre eller en fjelltopp de går til og besøker for å minnes.
Ved kremasjon må urnen gravlegges eller asken spres innen seks måneder etter dødsfallet. Det er ikke anledning til å få oppbevare urnen hjemme. I mellomtiden er den trygt oppbevart på stedets krematorium eller kapell.
