Det å samles til et minnesamvær etter seremonien gir en mer uformell setting for å kunne holde minnetaler og dele historier om den avdøde.
Hvem holder minnetale?
Det er vanligvis en nær venn eller et familiemedlem til den avdøde som holder minnetale. En prest eller en annen offisiell representant fra begravelsesbyrået, eller også tidligere arbeidskollegaer kan også holde tale.
Tradisjonelt har det vært presten som har holdt minnetalen om den avdøde, med hjelp fra de pårørende. Men i dag blir det stadig vanligere at noen av de nærmeste etterlatte går opp og holder en kort minnetale til ære for den avdøde. Ofte er det slik at presten først vil holde den kronologiske delen av minnetalen, det som handler om gjennomgangen av livet til avdøde, mens noen andre fokuserer på det personlige og hvordan avdøde faktisk var.
Om det ikke holdes en minnetale av pårørende under begravelsesseremonien holdes dette ofte også under minnesamværet som skjer i etterkant av begravelsen. Her kan det være en lavere terskel for å holde en minnetale og mindre press på personen som skal tale. Her er det også tid for flere taler enn det det er tid til i selve seremonien.
Hvordan lager man en minnetale?
Avhengig av hvem du er i forhold til den avdøde, er det forskjellige ting du kan fokusere talen på. Du kan inkludere ting som personlighetstrekk, interesser, prestasjoner og minneverdige øyeblikk, eller hva personen betydde for familien, for vennegjengen, eller for arbeidskollegaene og bedriften han eller hun jobbet i.
Når man vet litt hva man har lyst å få med, kan man begynne å strukturere talen og bestemme seg for hvilke detaljer man vil inkludere. Det kan være en god idé å lage en oversikt over de viktigste punktene man vil ta opp, og tenke på hvordan man kan organisere talen på en sammenhengende og meningsfull måte.
Det er også viktig å tenke på tonen i talen. Selv om minnetaler vanligvis er preget av sorg og tap, kan det være fint å fokusere på den avdødes liv og minner på en positiv måte. Minnetaler holdes som hovedregel om den avdøde, og ikke til den avdøde.
Det kan og være en god idé å inkludere personlige anekdoter og historier som illustrerer den avdødes karakter og liv. Oppi det triste som er en begravelsesseremoni kan det være fint å le sammen av en morsom historie om den avdøde.
Til slutt er det viktig at minnetalen ikke blir for lang. Det er bedre å holde det kort og konsists enn å sørge for at du har fått med absolutt alt du vil si. Det kan også være en god ide å vise teksten til en eller flere av andre etterlatte for å sikre at man ikke har gått for langt eller blitt for direkte i minneordene. De fleste setter pris på en personlig tone, men det er alltid tryggere å være på den sikre siden.
Er du usikker kan du alltid kontakte en av våre gravferdskonsulenter.